Kvindelig Styrkey. Hun var så ung og så adret, Saa let til Skjemt og Latter, Og Haaret bar hun saa coquet, Min lille Prsestedatter; — Hun havde Kröefter, kan Du troe: Hun kunde mig om Fingren snoe Som en af sine Lokker. Og naar hun sad bag Hieekkens LL. Mens Sol mod Vesten ilte, Hon kunde böie mig i Knze, Naar blot hun til mig smilte; — Saa let som Hind paa Mosegrönt Hun om i Haven löb, — endskjöndt Hun havde mig i Lommen. Naar Maanen gyldne Runer skrev Och senked dem i Barmen, Hun alt mit Blod til Hjertet drev Blot ved et Tryk med Armen; —Og naar hun hvisked blödt og ömt Om Alt, hvad Kjerlighed har drömt, Hun löfted mig til Himlen. . ) För dem af våra läsare som förstå danska, meddela vi ur tidningen Figaro ofvanstående näpna stycke. UM EE FR