Velkomsthilsen til Priudsesse Lovise. Var velkommen, Fredriks Brud, Hid til Danmarks Lunde! Skoven i sit Sommerskrud, Alle Fuglemunde, Mend og Kvinder, Store, Smaae, Hver en Blomst ved Bölger blaa Hilser dig velkommen! Danmarks Hjerte, Nordens Aznd Kan saa godt tilsammen, Som vi ved, at bedst i Haand Alvor gaaer med Gammen; Derfor hele Axelstad Hilser dig saa barneglad Hjertelig velkommen! Som det löd i Billedsprog Om hin Asakvinde, Der til Sveadrotten drog, Megted ham at binde Med sin Tale og sin Sang, Saå hun vandt til Danevang Sjölunds fagre Sletter. Saa det kjendes skal engang: Vi gjör Et i Grunden, Som til Hjertets Suk og Sang Svarer Folkemunden, Skilte ad i Tidens Löb, Laae vi dog i samme Svöb, Favnede hinanden. Gefion af Gylfe fik Hee Dream, Hvordan end det dermed gik, Plöjet ud af Söen, Saa hvor hist er Nes i Sö, Skjerer Fjord sig ind paa O Nemt det er at kjende. Hjertets Sö og Tungens Nees Til hinanden svarer, Ret som Odin i sit Es ! Freya Alt förklarer; Det er intet Rov og Ran, Men imeilem As og Van En frivillig Gave. Det skal kjendes hist og her Ja paa hele Joråen; Derom varsler Brudefzerd Nu i höje Norden, Hvad vi savned, det gav I, Hvad TI fattes, det gier vi, Saa skal Venskab holdes. Var velkommen, höje Brud, Da i Bögelunden! Dig alt Godt af Himlens Gud msker Folkemunden, Alle Skovens Fugle smaae, Hver en Blomst ved Bölger blaa Hilser dig velkommen. Chr M. Kragballe.